Endelig ble jeg ferdig med reiseguiden til Balkan! Det har tatt noen timer med skriving og bilderedigering, men endelig kom jeg i mål. Hope you like it og legg igjen en kommentar hvis du lurer på noe♥
I midten av august pakket vi snippvesken og satte oss på flyet til Dubrovnik i Kroatia. Dette var andre gangen vi besøkte dette landet – året før var vi nemlig i bryllup her, men da litt lengre nord i en by som heter Primošten – du kan lese mer om den turen her.
Denne gangen skulle vi utforske den sørlige delen av Kroatia, samt tre andre land på Balkanhalvøya. Balkan består av landene Tyrkia, Bulgaria, Montenegro, Serbia, Makedonia, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Kosovo, Hellas og Albania. Det er altså ganske mange land å forholde seg til, og som har en fantastisk spennende historie, men vi valgte å bare besøke fire av dem denne gangen.
OVERSIKT OVER STEDENE VI BESØKTE
KROATIA
Mlini, Dubrovnik, Cavtat
BOSNIA
Mostar
ALBANIA
Tirana
MONTENEGRO
Kotor, Sveti Stefan, Budva
REISEMETODE OG OVERNATTING
Vi reiste med Norwegian fra Værnes tur-retur Dubrovnik i Kroatia. Dette var selve startpunktet for hele turen og hvor vi også endte opp til slutt for en uke med solings og avslapping.
Vi leide leiligheter gjennom Airbnb før vi reiste nedover. Jeg har aldri prøvd dette tidligere, men for et genialt konsept! Når hotellovernattinger ofte kan bli dyre (særlig i Dubrovnik-området), så gir Airbnb mange muligheter til å finne steder å sove som passer de fleste lommebøker. Vi hadde kjempegode opplevelser på alle de fem stedene vi bodde og anbefaler Airbnb på det varmeste. Det kommer et eget innlegg om mine beste Airbnb-tips rett rundt hjørnet!
REISEN VÅR FRA A TIL Å
Vi ankom Dubrovnik flyplass i Kroatia i 20-tiden på kvelden og tok en taxi til første stoppested: Mlini. Dette var kun en pit-stop for vår del, og vi rakk å teste pizzarestauranten like borti gata før vi krøp til køys.
Dagen etter ventet fire timer i buss for å komme oss fra Dubrovnik og opp til Mostar i Bosnia y Hercegovina. Vi tok taxi til bussterminalen, og klokka 08:00 svingte bussen ut på veien og kjørte i nordøstlig retning.
MOSTAR
BOSNIA OG HERCEGOVINA
Prisnivå: lavt-middels / Valuta: konvertibilna mark / Betalingsmåte: kontant / Temperatur: 30 grader+
Mostar var virkelig en spesiell by. Her hadde Balkan-krigen på 90-tallet satt sitt preg, og det var mildt sagt spesielt å se tydelige kulehull på bolighus, og ruiner av tidligere storslåtte bygninger. Kontrasten var stor, og hus som stod vegg i vegg kunne være natt og dag av utseende. Innimellom sporene fra krigen så man også fotavtrykk av den moderne tid – midt i Mostar lå det blant annet et gigantisk kjøpesenter, samt at leiligheten vi bodde i var en del av et splitter nytt hotell.
Selve målet med turen til Mostar var selvsagt å besøke den berømte broen som står på Unescos verdensarvliste: Stari Most. Her måtte vi gå gjennom gamlebyen i Mostar for å komme frem til broen som krysser Neretva-elven. Brosteinene var steiner som var slipt til glatte såpestykker av utallige føtter som har tråkket på dem, så gode sko var et must her. Selve Stari Most var et lite kunstverk og det virket som at alt liv i Mostar kretset rundt akkurat denne elvekrysningen. Masse turister, restauranter og kameraknipsing. Etter å ha krysset broen var det veldig deilig å avkjøle seg i det iskalde vannet i Neretva.
Stari Most
Etter å ha utforsket Mostar gikk ferden mot Tirana i Albania. Vi leide bil i Mostar og krysset Montenegro på veien til den sørligere delen av Balkan. På grensen til Montenegro var det full stopp og vi stod stille i 2,5 time for å få sjekket at alt fra bilforsikringer til pass var ok. Dette gjorde at vi ankom Tirana vesentlig senere enn antatt, men heldigvis var Airbnb-verten vår superhyggelig og skulle holde seg oppe til vi var fremme.
Selve bilturen mot Albania, som først gikk gjennom Bosnia, og så Montenegro og endte til slutt i Albania, var fantastisk. Så fine og nye veier og lite trafikk – og helt fantastisk landskap utenfor vinduet. Det var flotte fjell bestående av store blokker med løse steiner, brede daler som så ut som afrikanske savanner, og store innsjøer som brøt med det stort sett golde landskapet.
På dagtid var det mellom 27 og 35 grader, avhengig om vi var oppe i fjellet eller nede ved innsjøene, men inne i bilen var det tipptopp stemning med kaldluft på AC’n og Jala Brat på full vreng på høytaleren. Link til favorittsang her.
TIRANA
ALBANIA
Prisnivå: lavt-middels / Valuta: albanske lek / Betalingsmåte: kontant og kort / Temperatur: 30 grader+
I Tirana bodde vi mildt sagt rett i smørøyet. Skanderbeg Square, selve i hjertet av hovedstaden Tirana, lå ti minutter unna oss og det var også utallige barer, restauranter og kafeer i nærheten var der vi bodde. Da vi ankom Tirana såpass sent på kvelden gikk vi inn på første og beste bar vi fant.
Hjemmekjære nordmenn på tur
Vi hadde to dager i Tirana hvor vi utforsket byen og severdighetene. Førsteprioritet var å sjekke ut Skanderbegplassen og den sviktet ikke til forventningene! Her var det som om den travle byen bare sank i jorden.
Og ja, litt mat og drikke ble det selvsagt også. Selve høydepunktet var restauranten Otium. Dette var stedet uten menyer og prislister, men både maten og prisen viste seg å gi oss hakeslepp. Forrett, hovedrett og dessert var virkelig beyond anything else. Salat med ekte trøffelsaus ga en eksplosjon i munnen og jeg kunne virkelig ha spist det hver eneste dag. Så etter å ha slikket tallerkenen ren for trøffelsaus, så var ikke biffen som kom etterpå noe dårligere. Til dessert ble det en god gammeldags ostekake med en liten vri. NAM!
Det skal sies at mat og drikke var latterlig billig i Albania, men når man spiser en treretters som var en konge verdig, med vin og enestående service – så forventer man å betale litt mer enn 500 norske kroner for hele kvelden..
Middag på Otium restaurant
I Tirana besøkte vi også en annen kjent restaurant som heter Mullixhiu. Den var rost opp i skyene på Tripadvisor, men dessverre syntes ingen av oss at denne maten var så spesiell. Derimot var innredningen amazing og for en interiør-junkie som meg så fikk de terning 6 på det området! Sjekk ut hjemmesiden deres her.
Vi vinket farvel til Tirana og lirket oss ut mellom alle de gærne albanske sjåførene, for å sette snuten mot Kotor i Montenegro. I Albania var det et helt annet nivå av bilkjøring i forhold til resten av Balkan. Skulle tro det var black friday supersalg døgnet rundt, for ingen albanere bak rattet hadde kjennskap til hverken fartsmåling, vikeplikt eller å vise hensyn. Det var på håret at vi ikke krasjet noen ganger, men med en stabil mann bak rattet og en lettere stressa copilot kom vi oss heldigvis like hele ut av sentrum. Til tross for kjøreegenskapene var albanerne et herlig folkeslag. Vi opplevde å få kjempegod service fra alle vi møtte. Anbefaler å reise hit.
KOTOR – BUDVA – SVETI STEFAN
MONTENEGRO
Prisnivå: middels+ / Valuta: euro / Betalingsmåte: kort og kontant / Temperatur: 30-35 grader
På vei nordover mot Kotor kjørte vi langs havet, og fikk et glimt av de berømte byene Sveti Stefan og Budva. Disse stedene bestemte vi oss for å kjøre tilbake til dagen etterpå, da de lå i umiddelbar nærhet til Kotor. Første kvelden ble det en joggetur langs strandpromenaden før middag og skjønnhetssøvn. Kotor var et veldig vakkert sted med stupbratte fjell på alle kanter, men Sveti Stefan og Budva var enda vakrere syns jeg. Derfor dro vi tilbake til Sveti Stefan og Budva dagen etterpå for en etterlengtet dag ved stranden.
Sveti Stefan
Her betalte vi gladelig 40€ for to solsenger og en parasoll, samt at vi fikk tildelt hvert vårt badehåndkle og to flasker vann. Med vindstille og over tretti varmegrader så var det vel betalte kroner for orkesterplass på stranden med utsikt til Sveti Stefan.
Her var det helt krystallklart vann og finkornet sand, i motsetningen til rullesteinene og klippene som er de fleste andre steder langs kysten av Balkan mot Adriaterhavet.
Herreguuuuuud
Før vi reiste fra Kotor og Montenegro hadde vi planlagt å kjøre til en naboby for å ta en zipline. Veien dit viste seg å gå over et fjellpass, og veien smalnet raskt til enveiskjøring og meget skarpe svinger. Autovernet glimret med sitt fravær, og noen steinstøtter var satt opp histen og pisten for å forhindre at vi skulle kjøre i døden. Jeg fikk plutselig akutt høydeskrekk, og med svinger á la Trollstigen og stupbratte klipper fikk jeg et godt gammeldags angstanfall midt i en hårnålssving. Endte med at vi bare måtte kjøre ned igjen, så det ble dessverre ingen zipline på noen av oss.. La oss si det slik at det ikke var jeg som ble mest skuffet ;-)
Utsiktsbilde på trygg grunn
Dog ikke like spektakulært og angstfremkallende som lengre oppe i fjellheimen
Fra trygge Kotor (ca 1 moh) kjørte vi tilbake til Mostar i Bosnia. Dette ble egentlig en omvei da Kroatia lå bare få minutter i bil unna, men vi måtte levere tilbake bilen vi hadde leid. Her kjørte vi igjen gjennom nydelig landskap, og flere ganger kjente vi oss faktisk igjen fra da vi kjørte i motsatt retning noen dager tidligere. I Mostar ble det nok en del ventetid på bussen som skulle komme fra Sarajevo, før vi endelig kjørte mot havet igjen. I Dubrovnik praiet vi en taxi og 20 minutter senere ankom vi byen Cavtat!
CAVTAT
KROATIA
Prisnivå: middels / Valuta: kroatiske kuna / Betalingsmåte: kontant og kort / Temperatur: 30 grader+
Cavtat ligger like sør for Dubrovnik, bare noen få minutters kjøring unna flyplassen. Her bodde vi på et superkoselig og lite familieeid leilighetshotell. På dette tidspunktet var det godt å få slengt seg på senga og vite at her skulle vi bo i en hel uke. Og uken i Cavtat gikk med til lange og late dager på stranda, høre på flere lydbøker, bade fra klippene i det krystallklare vannet, drikke iskald Karlovacko, spise på Dalmatino restaurant og bare nyte.
Cavtat er byen som er opphavet til Dubrovnik. Gamlebyen her er eldre enn i den mer berømte nabobyen. Fordelen med Cavtat er at tempoet er mye roligere. Det er selvsagt turister, men ikke like ekstremt som i Dubrovnik. Her tok vi strandmadrassen under armen og tuslet fra hotellet ned til sentrum. Gamlebyen lå på en halvøy hvor det var gangvei hele veien rundt med mange små viker og badesteder. Første dagen havnet vi helt ytterst på halvøya, og dit dro vi tilbake til hver eneste dag etterpå. Med god plass mellom oss og de andre turistene, samt piratbaren med iskald drikke i umiddelbar, nærhet så var dette stedet helt perfekt.
Solnedgangen i Cavtat
I løpet av uken tok vi også båten inn til Dubrovnik og fikk sett litt av gamlebyen der som også har vært kulisse for Game of Thrones. Her merket vi veldig at turismen har tatt av i Kroatia, for det myldret av cruiseturister og prisnivået var mye høyere enn i Cavtat. Gamlebyen var veldig koselig, men i august så var det litt for mye mennesker og litt for varmt for oss. Da var det veldig deilig å finne havutsikt og noe kaldt å drikke!
Dubrovnik
♥
TILBAKEBLIKK
Å KJØRE BIL PÅ BALKAN
Denne ferien ble virkelig en fantastisk opplevelse, og jeg er glad for at vi leide bil og besøkte flere land. Det ble èn uke på veien hvor vi fartet rundt og fikk sett og opplevd mye forskjellig. Å kjøre bil på Balkan virket å være risikosport før vi dro, men i praksis var det en kjempefin og spennende opplevelse. Ved å kjøre selv får man sett og opplevd så mye mer enn om man flyr eller tar buss. Du kan også stoppe hvor som helst for å spise, ta deg en pause eller for å knipse et bilde av omgivelsene. Vi betalte dessuten kontant for leiebilen før vi hentet den ut, veldig smidig.
TIDSPUNKT FOR REISE
Vi reiste nedover 11.august og hadde knallvær i de to ukene vi var der. Det var mellom 27-35 varmegrader hver dag, uavhengig av hvor vi var. Særlig når vi ikke hadde mulighet for å bade med jevne mellomrom, så var det nesten litt for varmt å være på sightseeing. Dette merket vi særlig i Tirana og i Mostar, som begge to er byer i innlandet. Det er muligens litt mer behagelige temperaturer i slutten av august og begynnelsen av september – men er man på ferie så er det jo uansett digg med litt varme.
SKAL VI TILBAKE?
Av alle landene vi besøkte så var det definitivt Albania og Montenegro som gjorde mest inntrykk. Albania er så mye mer enn Tirana, så neste gang vil jeg til kystbyen Dürres og til de sørligere delene av Albania. Albanerne er et veldig vennlig og behagelig folkeslag, som i likhet med resten av Balkan hadde goood tid. For oss travle nordboere så opplevdes det litt vel tregt noen ganger, men dette vente man seg lett til.
I Montenegro så var Budva og Sveti Stefan virkelig i en klasse for seg selv. Cavtat i Kroatia var også vakkert, men de store kystbyene i Montenegro var hakket mer spektakulært. Her merket man helt klart en større grad av turisme, men alt var så forseggjort og lekkert at det veide opp. Og utsikten til havet var helt nydelig her – anbefales!
